Og så kom vekkelsen...

På Åkrehamn har vi lagt bak oss to fantastiske helger med folkemøter i Åkrahallen. Egils Svartdahl forkynte og folk ble berørt. Rundt 100 mennesker gav respons på frelsesinvitasjonene i møtene. Følelsen av vekkelse er igjen kommet til Karmøy...
Som pastor er jeg skeptisk til ordet vekkelse. Jeg forstår det positive som folk legger i begrepet, men mener det er det mest passifiserende ordet menigheter og kristne har fått i sitt vokabular. Grunnen er at mange sitter å venter på vekkelse, for når den kommer da skal mennesker bli frelst.
Dessuten er ordet vekkelse egentlig litt misforstått. For det handler jo ikke om at ikke kristne blir vekket til liv og frelse. Nei vekkelse handler i så fall om at kristne kommer seg opp av dvalen.
Om det har vært noen vekkelse på Karmøy nå, så har det i så fall handlet om at kristne har blitt begeistret og modige og igjen begynt å snakke om Jesus og invitert mennesker med seg på møte. Det begeistrer meg. For det er slik mennesker kommer til tro. De møter mennesker med brann i sitt hjerte for Jesus og glød for at andre skal finne Ham.
Forkynnelsen av ordet skaper tro og det å komme til et møte der det blir forkynt om nåde, fred med Gud, oppgjør med skuffelser og sammenhenger og pekt på Jesus - det skaper tro. Tro på Jesus. Det er fantastisk.
Nå starter hverdagen. Møtekampanjen er over. Egil Svartdahl har reist hjem etter en veldig innsats. Vi tror han er blitt ekstra glad i Karmøy og vi er blitt enda gladere i ham. Idrettshallen er også rigget ned. Selv om mange kanskje tror og håper det, så blir det ikke en helg til.
Hva gjør dere nå? har noen spurt.
Nå fortsetter vi å jobbe med det oppdraget vi har fått. Vi skal følge opp de som har tatt et standpunkt og bedt om oppfølging. Så skal vi forkynne mer Guds ord, vinne mennesker, døpe mennesker og gå veien med dem slik at de blir ikke bare helgetroende, men Jesus etterfølgere. Det skal vi gjøre ved å ta vare på brannen, gløden og entusiasmen og leve våre liv på en slik måte at mennesker får se Jesus.
Vi venter ikke på vekkelse. Vi er høstarbeidere som lever ut trosliv i hverdagen slik at mennesker skal få se Jesus. Vi er menigheter som bretter ned veggene våre og som inviterer til rike, åpne og trygge rom for fellesskap, tro, liv som leves, forbønn og støtte.
Til helgen er det ikke Egil Svartdahl som taler, men på Saron der jeg er pastor skal jeg forkynne. Det vil si først skal jeg på Kristi himmelfartsdag ta med meg venner og kjente på grilling. Det skal hele menigheten. Det blir pølser i brød og lompe, en karbis eller to, familiekos, lek og moro. Deretter skal jeg fortsette på en serie om nåden. Jeg gleder meg.

Pionerer er viktige!

Vi trenger alle forbilder. Et av mine forbilder blant alle forkynnere i Norge feirer i år 80 års jubileum som forkynner. Emanuel Minoz begynte da han var fem år og som 85-åring står han fortsatt som en påle i Herrens tjeneste.

På årets Predikantkonferanse satte han en status til ettertanke på vårt samfunns tilstand. Utgangspunktet var teksten fra Mattt 24: 37-39 ”Og som Noahs dager var slik skal menneskesønnen dager være. De åt og drakk. Tok og gav til ekte. Og de visste ikke av vannflommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når menneske sønnen kommer”

Vi lever i en tid der troskap til ordet og troskap til Den Hellige Ånds ledelse er viktigere enn noensinne.

Menighetene jobber selvsagt med å være relevant for mennesker. Men i strevet kan man ende opp med å bli preget av verden - mer enn å prege verden.

Minoz gav en kjærlig formaning til menighetene om å være bevisst på tidene vi lever i. Vi trenger tjenere som Minoz som overleverer sine erfaringer og profetiske innblikk -slik at vi som skal ta tjenesten videre kan se linjene i tid. Takk Minoz.

Herved anbefales boken hans siste bok "Det har ringt for tredje gang".

Vekst i en menighet - det går an!

Jeg må bare få si at jeg er stolt av menigheten Saron som i 2009 hadde nesten 18 % økning i besøkende, vekst i de fleste gruppene, vekst i antall døpte og vekst i antall menighetstilhørige. La oss ved Guds nåde og hjelp gjøre 2010 minst like bra! Takk alle medarbeidere for en fantastisk innsats!
Jeg er så priviligert at jeg får lov til å være pastor i en menighet som løfter blikket og ser mulighetene i lokalmiljøet. Som menighet er vi satt ut i et oppdrag med en hensikt. Vi skal være et lys i verden står det i Matteus 5.14. Det blir man ikke om ikke menigheten ser helt tydelig med hvilken hensikt vi er plantet der vi er. Vår hensikt er å gjøre Jesus stor for mennesker. Da må vi gjøre han relevant i livene til menneskene rundt oss.
Det står at det bare er Gud som gir vekst. Det er sant! Det er bare Hans nåde som frelser, men vi må gjøre nåden tilgjengelig, synlig og relevant. Mange hevder at Gud er fjern, langt vekke og vanskelig å få tak på. Det er ikke sant. Gud er nær oss. Gud er faktisk i oss, står det i Bibelen. Ved å la mennesker få ta del i våre fellesskap, få tilhøre oss, føle seg velkommen og verdsatt, vil også Jesus bli synlig. Vi har alle lyst til å være end el av noe som er større enn oss. Jesus sin frelsesplan for alle mennesker er universell på alle måter. Jeg tror at mennesker som får se troen, oppleve våre hjerter som brenner for Jesus og våre medmennesker, også vil kjenne at dette betyr noe for dem også. Da kommer troen. Resten fikser Gud!

Store drømmer gir vekst!

God gives us dreams a size too big so that we can grow in them (Author unknown).

Gud gir oss drømmer som er så store at vi kan vokse i dem! Vi mennesker er skapt med evnen til å dagdrømme, drømme og planlegge. Det er fordi Gud vil at vi skal ha noe å strekke oss etter. Den dagen vi ikke har det så blir livet fattig. Livet er ikke en tvangstrøye eller en boks vi skal passe inn i - livet er stort nok til at det skal leves og fylles med innhold.

Nytt år - nye muligheter!

Det eneste du ikke kan gjøre noe med er det som har vært. Det vil for alltid - eller i alle fall så lenge du og andre kan huske det - bare være minner.

Gud lever ikke i fortiden. Det er fantastisk. Bare tenk om han skulle dratt fram alle tabbene vi har gjort og brukt det mot oss, eller om han kopierte tidligere gode opplevelser. Ingen av delene hadde vært særlig nyttig i lengden.

Nei, heldigvis er Gud fokusert på framtiden. I 2. kor 5:17 står det: Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

Se, det nye er blitt til. Mulighetene våre er altså allerede her. Alt vi trenger å gjøre er å gripe dem og gjøre dem.

Jeg har høye ønsker for det som ligger foran. Jeg ønsker at 2010 skal bli det beste året jeg noensinne har hatt. Ja, det kommer sikkert til å komme utfordringer og slag i fjeset. Likevel, jeg skal ha mitt beste år noensinne. Jeg skal gjøre min del for å få det til - ved å gjøre det beste jeg kan.

Jimmy Johnsen sa at forskjellen mellom det ordinære og det ekstraordinære, er det lille ekstra.

Jeg har lyst til å gjøre det lille ekstra på noen flere områder i livet. Lykkes jeg blir dette året bra!

Det nye året handler altså om hva jeg gjør med det Gud har gitt meg og de mulighetene jeg får. I en bønn jeg leste for en tid siden stod det: Gud, tilegn meg ydmykhet til å akseptere mennesker jeg ikke kan forandre, mot til å forandre den ene jeg kan, og visdommen til å skjønne at det er meg selv. "The Serenity Prayer" av Reinhold Neibuhr