Artiklen nedenfor stod i Dagbladet og er ikke spesielt hyggelig lesning for oss som har en tjeneste som prester, forstandere eller pastorer.
Det står i Bibelen at Guds godhet driver mennesker til omvendelse. Praktisk forkynnelse er å hjelpe mennesker i nød. Mange pastorer tror at forkynnelsen til menigheten og til menneskene rundt oss handler om det som skjer fra prekestolen, men i virkeligheten er det fruktene av våre liv som er den sterkeste forkynnelsen.
Uttdrag fra artikkel:
PRESTER ER IKKE SPESIELT flinke til å leve etter de idealene de snakker om fra prekestolen. I et amerikansk eksperiment ble et utvalg unge prester bedt om å forberede en preken om lignelsen om den barmhjertige samaritan. De ble så bedt om å gå en kort strekning til en kirke like ved for å holde prekenen. På veien dit hadde forskerne plassert ut en skuespiller kledd som en uteligger. Da presten kom forbi, utga han seg for å få et illebefinnende. Selv om de nettopp hadde tenkt ut en preken om den barmhjertige samaritan, gikk over halvparten av prestene rett forbi den skadede mannen uten å hjelpe. Og i et nytt eksperiment, der prestene i tillegg fikk beskjed om at de hadde dårlig tid og måtte skynde seg til kirka, unnlot hele 90 prosent av dem å stoppe for å sjekke om det gikk greit med uteliggeren.
