Hvordan reagerer vi når vi ser noe vi ikke har sett før?
Det er faktisk en veldig viktig spørsmål for akkurat det øyeblikket avgjør en hel del i forhold til dine meninger og handlinger deretter.
For å gjøre dette litt tidsaktuelt. Det er jo tross alt snart jul. Det er en tid der vi blir tjukke på tradisjoner og der det er små forskjeller fra år til år. Jul er en vane.
Uansett - Bibelen forteller en historie om noen vise menn som så de ikke hadde sett før.
De så en stjerne.
For mange av oss i menighetene rundt om kunne det blitt en traumatisk opplevelse. Ting vi ikke har sett før kan jo være skummelt - og få er så redde for nye ting som menighetsfolk!
Men disse mennene hadde en annen holdning. De bestemte seg for å gå etter stjernen å søke det som den varslet.
Det var garantert ikke en enkel tur. De la ut på en reise mot et ukjent mål, gjennom ukjente farer og med fare for å bli skuffet ved ankomst. Likevel gjorde de det.
Hvorfor? - Jo de hadde en tro på at det som ville møte dem stort. De skulle møte en konge - og det er jo ikke noe som skjer hver dag. Troen på dette var derfor viktigere enn frykten for det ukjente. I Hebrerne 11.6 står det at uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som søker Ham må tro at Han er til og at han lønner dem som søker ham.
Det å søke noe i tro er dermed viktigere enn sunn norsk skepsis.
Dernest søkte de etter en ny mulighet. Tenk på alle de enorme mulighetene vi alle har fått i dette landet vi bor i. Vi kan tale fritt, tenke fritt, lære fritt, tro fritt på hva vi vil og vi vasser i penger. Jeg beundrer alle de som tenker utenfor boksen. De som søker muligheter og som våger å smake der hvor omgivelsene rister på hodet og sier - det er umulig! I Romerne 12.2 står det at vi ikke skal innrette oss etter den nåværende verden, men la oss forvandle ved at sinnet fornyes. Fornyelse er viktig i alle deler av samfunnet - og kanskje spesielt i våre menigheter.
Det å handle på troen og det å være åpen for mulighetene som byr seg skaper forandring. Det forandrer vår reise i livet. Det skjedde med de vise mennene i julevangeliet også. De bevarte idenditeten sin. De visste hvor de kom i fra og var fast bestemt for å reise hjem igjen. Men de tok en annen vei. Vi sier jo at det er mange veier til Rom. Det er like mange veier hjem.
Hovedsaken er å ikke komme hjem skuffet eller med halen mellom beina, men å komme hjem rik på nye opplevelser, erfaringer og økt tro på at det er alltid en mulighet!
