mandag 10. mai 2010

Og så kom vekkelsen...

På Åkrehamn har vi lagt bak oss to fantastiske helger med folkemøter i Åkrahallen. Egils Svartdahl forkynte og folk ble berørt. Rundt 100 mennesker gav respons på frelsesinvitasjonene i møtene. Følelsen av vekkelse er igjen kommet til Karmøy...
Som pastor er jeg skeptisk til ordet vekkelse. Jeg forstår det positive som folk legger i begrepet, men mener det er det mest passifiserende ordet menigheter og kristne har fått i sitt vokabular. Grunnen er at mange sitter å venter på vekkelse, for når den kommer da skal mennesker bli frelst.
Dessuten er ordet vekkelse egentlig litt misforstått. For det handler jo ikke om at ikke kristne blir vekket til liv og frelse. Nei vekkelse handler i så fall om at kristne kommer seg opp av dvalen.
Om det har vært noen vekkelse på Karmøy nå, så har det i så fall handlet om at kristne har blitt begeistret og modige og igjen begynt å snakke om Jesus og invitert mennesker med seg på møte. Det begeistrer meg. For det er slik mennesker kommer til tro. De møter mennesker med brann i sitt hjerte for Jesus og glød for at andre skal finne Ham.
Forkynnelsen av ordet skaper tro og det å komme til et møte der det blir forkynt om nåde, fred med Gud, oppgjør med skuffelser og sammenhenger og pekt på Jesus - det skaper tro. Tro på Jesus. Det er fantastisk.
Nå starter hverdagen. Møtekampanjen er over. Egil Svartdahl har reist hjem etter en veldig innsats. Vi tror han er blitt ekstra glad i Karmøy og vi er blitt enda gladere i ham. Idrettshallen er også rigget ned. Selv om mange kanskje tror og håper det, så blir det ikke en helg til.
Hva gjør dere nå? har noen spurt.
Nå fortsetter vi å jobbe med det oppdraget vi har fått. Vi skal følge opp de som har tatt et standpunkt og bedt om oppfølging. Så skal vi forkynne mer Guds ord, vinne mennesker, døpe mennesker og gå veien med dem slik at de blir ikke bare helgetroende, men Jesus etterfølgere. Det skal vi gjøre ved å ta vare på brannen, gløden og entusiasmen og leve våre liv på en slik måte at mennesker får se Jesus.
Vi venter ikke på vekkelse. Vi er høstarbeidere som lever ut trosliv i hverdagen slik at mennesker skal få se Jesus. Vi er menigheter som bretter ned veggene våre og som inviterer til rike, åpne og trygge rom for fellesskap, tro, liv som leves, forbønn og støtte.
Til helgen er det ikke Egil Svartdahl som taler, men på Saron der jeg er pastor skal jeg forkynne. Det vil si først skal jeg på Kristi himmelfartsdag ta med meg venner og kjente på grilling. Det skal hele menigheten. Det blir pølser i brød og lompe, en karbis eller to, familiekos, lek og moro. Deretter skal jeg fortsette på en serie om nåden. Jeg gleder meg.

1 kommentar:

  1. Ja det er herlig å registere at mennesker tar imot Jesus! AMEN!

    SvarSlett